Masteroppgavesamarbeid for bedrifter

Kanskje har din organisasjon problemstillinger som kunne være aktuelle å skrive for studenter ved de akademiske partnerne i Anskaffelseakademiet?

Samarbeid mellom arbeidslivet og studenter i forbindelse med utarbeidelse av masteroppgaven kan være en fin måte å få belyst problemstillinger som organisasjonen ikke har tid til i det daglige arbeidet.

I tillegg til å skape innsikt for arbeidslivet, byr et slikt samarbeidet på en unik mulighet til å bli bedre kjent med våre studenter.

Ønsker du å komme i kontakt med masterstudenter for å skrive oppgave tilknyttet din bedrift? Send en epost til geir.svenning@himolde.no, med oppgavens tema, søknadsfrist og kontaktperson, så blir oppgaveforslaget vurdert og videreformidlet til de akademiske partnerne i Anskaffelseakademiet.


Nedenfor har vi laget eksempler på hvordan problemstillinger kan se ut:


Område: Nokus

Problemstillinger:

Hvor mange virksomheter innberetter NOKUS inntekt, hvor stort proveny gir det, hvilke bransjer og hvilke juristiksjoner innberettes det fra? (dagens situasjon)

  • Utviklingstrekk (endring i antall,proveny,bransjer og juristiksjoner)
  • Har inngåelse av informasjonsutvekslingsavtaler ført til endringer?
  • Har hendelser som f.eks finanskrisen hatt samme virkning på NOKUS selskaper som andre selskaper i samme segment?

Område: Formuesforvaltere og finansrådgivere med norske kunder som målgruppe

Problemstillinger:

  • Hvem er aktørene? Oversikt over formuesforvaltere og finansrådgivere for norske privatkunder.
  • Er det forskjellige aktører som gir råd, tilbyr konto, investeringer, eiendom, stråselskaper, utenlandske betalingskort o.l.? Hvem samarbeider om hva? Hvem er kontaktpunktet til kunden?
  • Hvor store verdier forvalter de for norske kunder?
  • Markedsføringsstrategier?
  • Hvem er kunder og hvordan de rekrutteres?
  • Hva selger de og til hvem?
  • Hvor mye skatt sparer kundene på tjenestene?
  • Er det mulig å si noe om det er skattemotivert eller andre årsaker til bruk?
  • Kan studentene se hvordan produktene som blir solgt til norske kunder eventuelt kan bli misbrukt til skatteunndragelse? Hvordan? Hvor er smutthullene?

Område: Bygg og anlegg

Problemstillinger:

Vi observerer at bygg/anlegg har et fokus i media hvor flere stor utbygginger gis til utenlandske aktører, og hvor det oppstår utfordringer i utførelsen av prosjekter. Sist nå med Follo banen hvor et italiensk selskap gikk konkurs med påfølgende forsinkelser i prosjekt. Analyser/datasammenstillinger innenfor dette tema kunne gitt oss nyttig informasjon i forhold til å se på mulige skatterelaterte risikoer knyttet til slike prosjekt. I tillegg kunne en analyse av lønnsomhet mellom norske og utenlandske selskap i forhold til prosjektutførelse i Norge være av stor interesse.

A. Kan vi se noen forskjeller i marginer/resultater mellom norske og utenlandske aktører i bygg og anleggs-bransjen?

Nærmere om kunnskapsbehovet:

Kan det være slik at utenlandske aktører som bruker filialer for sitt oppdrag i Norge, foretar feilaktig allokering til fast driftssted og/eller bruker priser ved konserninterne transaksjoner som ikke er armlengdes, og gjennom dette oppnår dårligere skattemessige resultat i Norge enn hva norske selskap oppnår for tilsvarende oppdrag.

I første omgang er det ønskelig å få analysert om det faktisk kan påvises en forskjell i resultatene som rapporteres for filialer av utenlandske foretak og norske foretak i bransjen. Dersom slik forskjell kan påvises, blir oppfølgingsspørsmålet om vi kan finne årsaken(e) til dette.

Utfordring: Definere hvordan man finner sammenlignbare enheter, og hvilke type data som trengs for å utføre analysen. Dersom man ser på alle norske aktører mot alle utenlandske aktører, vil man nødvendigvis ikke sammenligne epler med epler. Mulig man bør legge opp til for eksempel to analyser; èn analyse på overordnet nivå (altså bare skille mellom nasjonalitet i bransjen) og èn analyse hvor man forsøker å finne mer sammenlignbare kandidater med tanke på gitte faktorer, for eksempel oppdrag knyttet til:

  • montering
  • innleie og videreleie av personell
  • full entreprise (hele prosjektet)
  • grunnarbeid
  • stålarbeid
  • å reise bygg
  • togbane/bro/vei/annet
  • eller andre naturlige sammenlignbarhetsfaktorer

Subsidiært spørsmål knyttet til ovenstående:

Hvorfor bruker utenlandske aktører som stadig har nye oppdrag i Norge filialer / fast driftssted istedenfor å etablere eget selskap i Norge?

B. Fullført kontraktsmetode gir betydelige skattekreditter.

Nærmere om kunnskapsbehovet:

Midlertidige forskjeller knyttet til tilvirkningskontrakter skal i teorien utlignes i løpet av oppdraget, ettersom det skattemessige resultatet når kontrakten er fullført skal samsvare med samlet resultat som regnskapsmessig ført etter løpende avregning over prosjektperioden.    

– For aktører som har flere overlappende prosjekt – hvordan slår skattekreditten ut?

Oppnår disse aktørene en form for «evig skattekreditt» (altså, slipper å betale skatt så lenge nye prosjekt startes opp og aktiveres skattemessig)?

– For aktører som har ett prosjekt/oppdrag om gangen bør det være mulig å undersøke om dette stemmer, historisk, og i hvilken grad årsregnskapene (og skattemeldingene, hvis mastergradsstudenten får tilgang hos oss?) gir oss riktig bilde av prosjektet underveis.

Subsidiært:

Kanskje man kan studere noen konkrete, større prosjekt som er fullført i senere tid, og foreta en mer kvalitativ undersøkelse av de konkrete aktørene som bidrog per prosjekt? Ønsker svar på hvem aktørene er, hvilke deler av et oppdrag som normalt utføres av en utenlandsk aktør (hvis det foreligger et skille), bommer utenlandske aktører oftere enn norske i budsjetteringen/prosjekteringen mtp (norske) spesielle forhold osv. Med andre ord; vi ønsker en analyse som gir oss mer innblikk i bransjen / forståelse.


Område: Utvidelse av kontroll- og sanksjonshjemlene til kontrolletatene

Problemstilling:

Er det oppgaver som i dag tilligger politi/påtalemyndigheten, som heller kan legges til andre etater, slik at straffeforfølgningen og dermed etterlevelsen styrkes? Mange andre land har slike ordninger, også land det er naturlig å sammenlikne seg med. I Danmark har f.eks. skatteetaten hjemmel til å skrive ut administrative straffegebyr på opp mot 440 000 kr ved forsettlig skatteunndragelse på opp til 250 000, og straffegebyr uten maksgrense for grov uaktsom unndragelse, der skattyter erkjenner forholdet. Skatteetaten kan også skrive ut «ordensbøder» på mellom 1 000 og 5 000 kr, for forhold som ikke har medført unndragelser.

I Sverige har Skatteverkets skattebrottsenheter (SBE) etterforskningskompetanse i straffesaker. Etterforskningskompetansen er regulert i Lag (1997:1024) om Skatteverkets medverkan i brottsutredningar. Det er etablert SBE-kontorer i åtte av Sveriges største byer, og bemanningen er på totalt ca 200 personer. Det er statsadvokaten som beordrer og styrer etterforskingen i regi av Skattebrottsenheter. Sverige har et eget myndighetsorgan, Ekobrottsmyndigheten, som er underlagt Justisdepartementet på linje med riksåklagaren og rikspolischefen. Hadde vært fint å vite mer om erfaringene med dette.

Samarbeidsforum kan bidra som diskusjonspartner.

Diverse tema:

  • OECDs BEPS-prosjekt – har det noen praktisk virkning for land og skattytere?
  • Forhold mellom utlignet og betalbar skatt på selskapsområdet
  • Hva betyr reglene for ubegrenset underskuddsfremføring for Norge
  • Tilbakebetaling av innskutt kapital – et skattefritak for de rike?

Område: Risikoanalyser

Problemstillinger:

Utvikling av soringsmodell for å risikovurdere skattytere:

Vi har etter hvert bygd opp noen store datagrunnlag som kan brukes for å finne feil hos skattyter.  Eksempelvis har Skatt sør bygd opp en tidsserie som gjelder forskuddspliktige skattytere. Denne kan muligens brukes både til å finne kjennetegn på skattepliktige som ikke etterlever, og til å finne effekter av tiltak som fungerer/ikke fungerer. Ved å studere kjennetegn på skattepliktige som ikke etterlever, kan vi etterhvert få et større innblikk i hva som vil være sterke faktorer/årsakssammenhenger i en mer komplett risikomodeller.

Fast eiendom og merverdiavgift         

Inntrykket er at rettskildebildet endrer seg hele tiden. Det er snakk om store penger for næringslivet, og det nedlegges betydelige ressurser i merverdiavgiftsplanlegging. Om oppgaven skal være mer regnskapsrettet kan regnskapspraksis rundt bruk av løpende avregning i bygg- og anleggsbransjen og utarbeidelse/bruk av estimater (f eks fullføringsgrad) være interessant. Oppgaven kan gjerne se regnskapsmessig behandling opp mot skattemessig behandling.

Klassifisering av eiendom, herunder et skille mellom fast eiendom og annen eiendom som behandles som løsøre. Dette har stor betydning for MVA, både ved utleie og eventuelt senere hussalg. I tillegg blir det som er klassifisert som fast eiendom i større grad ansett som næringseiendom ved formueberegning, mens øvrig eiendom blir verdsatt etter beløp i saldoskjemaene. Her er det ingen sikker rett – sakene avgjøres basert på helhetsvurdering av blant annet formålet med bruken og tekniske karakteristika ved bygget (kan denne f.eks.  flyttes/demonteres?). Dette temaet har stor betydning for byggebransjen, jf utstrakt bruk av brakker, men også andre bransjer (f.eks hesteoppdrett med stallplasser for hester:-)) Det ville vært interessant å gå gjennom rettsparksis og forvaltningspraksis for å undersøke ulike utfall samt kriterier som har vært avgjørende for resultatet.

Skattefunn og regelverk        

Det er behov for mer kunnskap rundt praktisering og tolking av regelverket knyttet til skattefunn. Skatteetatens Skattefunnprosjektet kan bistå i å formulere hypoteser.