Anskaffelsesakademiet ønsker forskning innenfor følgende problemstillinger;

Anskaffelsesakademiet ønsker forskning innenfor følgende problemstillinger;

Partnerforum hadde sitt første møte 31 januar 2020. I dette møte ble partnerne i Anskaffelsesakademiet (AA) enige om hvilke områder de ønsker at AA skal prioritere sin forskningsinnsats i 2020.

AA har «såkornmidler» som kan brukes til å forske, drive datainnsamling med mere for å få frem forskning som kan bidra med større innsikt innenfor fagfeltet offentlige anskaffelser.

For 2020 er det innenfor følgende områder;

Sakene er listet opp, det er ikke foretatt en prioritering.

Innspill 1

Regelverkets regulering og betydning for hvor lang en kontrakt kan være

I den forbindelse hadde det vært spennende å se på forskjellen mellom tjenestekontrakter og rammeavtaler.

Mens det for rammeavtaler er eksplisitt omtalt i regelverket at hovedregelen er en maksimal varighet på 4 år, og at ytterligere lengde krever særlig begrunnelse, så er varigheten på tjenestekontrakter ikke direkte omtalt. Det er først og fremst grunnprinsippet om konkurranse som setter grenser for hvor lang kontrakt man kan akseptere uten at det skjer brudd på dette prinsippet.

Ut fra de kildene jeg har lest om dette, fremstår det som om både KOFA og juridisk litteratur legger opp til at vurderingselementene for å avgjøre om en rammeavtale kan være lenger enn 4 år, i stor grad vil gjøre seg gjeldende for vurderingen av hvor lenge tjenestekontrakter kan være.

Ettersom det må foretas en konkret vurdering ut fra det spesifikke markedet det er snakk om, hadde det også vært spennende å få forskning på ulike markeder/ bransjer i forsøk på oppstille noe mer omtrentlig antall år som vil godtas av varighet på en kontrakt, og også om det er innenfor de utvalgte markedene kan oppstilles viktige momenter som bør være oppfylt for at kontrakten skal kunne ha en viss varighet.

Innspill 2

Unntakene fra forskriften når staten foretar intensjonskunngjøring

Det er ofte tolkninger og grensetilfeller samt sterke fagavdelinger som medfører at statlige aktører foretar intensjonskunngjøringer, eksempelvis i avtale med Gartner. Vi har lagt merke til at mange har identiske intensjonskunngjøringer, noe som kan se ut som en kopiering av hva andre gjør, uten at saken vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Spørsmålet er om alle intensjonskunngjøringene er en riktig tolkning av regelverket, eller burde mer blitt konkurranseutsatt.

Forslagsstiller : Statens innkjøpssenter

Innspill 3

Statens innkjøpssenter

Muliighetsrom for bruk av forhandling som prosedyre etter anskaffelsesforeskriften del III.

Vi ønsker en utgreiing av vilkårene for bruk av konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring og konkurransepreget dialog, jf.§ 13-2(1) bokstav c og d.

Etter lovendring som ble iverksatt f.o.m. januar 2017, skjedde det en oppmyking av vilkårene for bruk av forhandling som prosedyre etter foreskriftens del III. Det fremstår imidlertid som noe uklart hva som er rekkevidden av unntakene i § 13-2(1) bokstav c og d.

Forslagsstiller : Statens innkjøpssenter

Forslag 4

Evalueringsmodell – poengsetting av pris versus prissetting av kvalitet

I Norge er poengsetting av pris mest utbrett. En utfordring med modellen oppstår når det er mer enn 100% prisforskjell. En annen utfordring med modellen oppstår når man vurderer prisene på tilbud opp mot et tilbud som ikke er aktuelt. For eksempel hvis man har 4 kvalifiserte tilbud, men skal tildele til 3. Dersom leverandør som blir innstilt som nummer 4 har lavest pris, kan dette medføre at rangeringen på tilbudene endres.

Prissetting av kvalitet har ikke de samme utfordringene som poengsetting av pris. Modellen vurderer pris mot tilbudt kvalitet hos den enkelte leverandør og ikke mot laveste tilbudt pris. Modellen innebærer derimot at påslaget i pris for manglende kvalitet vil variere fra tilbud til tilbud. (Vi ser der ikke dette som et problem i seg selv, men dette er det mange som stusser over.

Vi har simulert og sammenlignet modellene mot hverandre på flere konkurranser. I de fleste tilfellene vil man få samme rangering, men ikke i ekstremtilfellene hvor det skiller mye i pris. For at man skal være konfortabel med å ta ibruk modellen med prissetting av kvalitet, har vi behov for større (matematisk) forståelse av hvordan modellen virker og konsekvensene av å benytte denne versus poengsetting av pris

Forslagsstiller : Statens innkjøpssenter

Forslag 5

Er det funnet sammenheng mellom formålet i anskaffelsesregelverket og resultatene fra anskaffelsene, og for hvilke formål i anskaffelsesregelverket ser en størst effekt gjennom anskaffelsene?

Forslag 6

På hvilken måte har anskaffelsesregelverket bidratt til formåls- og kostnadseffektivitet og hvordan måler man dette

Forslagsstiller : Statens innkjøpssenter

Forslag 7

Hvordan offentlige oppdragsgivere kan få til innovasjon i kontraktsperioden

Forslag 8

Er det sammenheng mellom innsyn i tilbud og ivaretakelsen av god konkurranse?

Forslag 9

Er det, og i tilfelle hvilke, konsekvenser for små og store mellomstore bedrifter når staten oppretter store landsdekkende eller regionvise avtaler?

Forslag 10

Hvilken effekt vil et eventuelt tilsyn ha på offentlige anskaffelser?

Forslagstiller NHO

Forslag 11

Skiensmodellen. Se på effekten som kan måle effekten på denne modellen – seriøsitet

Telemarksmodellen og Oslomodellen er også ganske like, og bør også vurderes i denne sammenhengen

Forslag 12

Nav er monopolist i noen områder, de har gått over til å kjøpe nasjonalt, noe som medfører at enkelte bedrifter må legge ned om de mister kontrakten. Konsekvensen av å ikke få nå kontrakt er enorm. Hvordan skal bedrifter som ikke får kontrakter overleve til neste anbudsrunde.

Danmark og Sverige kan trekkes inn som sammenligningsgrunnlag. Kundene er avhengig av et serviceapparat for å holde utstyret i orden.

Forslag 13

Hva er effekten av å dele opp konkurranser? Økonomisk eller andre effekter, er det lurt? Om kontraktene blir for store så utelukker de SMB bedriftene

Det er mulig at det er noen andre som skal se på dette. Regjeringen vil foreta en utredning for å se på effekten av store konkurranser.

Forslagsstiller: Sykehusinnkjøp